Av Julie M. Løddesøl

Mens idéen om Dramatikkens Hus har vært kjent siden 2007, var det først i slutten av januar offentligheten ble kjent med notatet der Det Åpne Teater (DÅT) foreslår hvordan det nye huset skal organiseres. Forslaget skapte stor debatt. Prosessen ble sterkt kritisert, og kalt lukket og ekskluderende. Etter noen uker sa styreleder Bente Erichsen at de lyttet til debatten med åpent sinn, før endelig budsjettsøknad skulle leveres Kulturdepartementet 1. mars. I scenekunstmeldingen ”Bak kulissene” fra i fjor, sto det at Danse- og teatersentrum (DTS) var av de som skulle høres før etableringen av Dramatikkens Hus, med de hadde ikke hørt noe da Det Åpne Teaters notat til organisering ble offentliggjort. I går sendte DÅT den endelige budsjettsøknaden til departementet. Er DTS og det frie feltet blitt hørt i budsjettsøknaden, slik de ønsket?

Inn i siste liten

-Budsjettsøknaden for Dramatikkens Hus er nå bredere orientert mot de ulike tekststrategiene som kjennetegner det frie feltet, enn det notatet beskrev. Alle er enige om at prosessen kunne vært mer dynamisk og inkluderende fra starten av. DTS og hele scenekunstfeltet kastet seg på banen kvart på tolv i forhold til utformingen av Dramatikkens hus. Jeg har fått mange innspill fra medlemmer og andre i det frie feltet, og det brukte vi rått da vi leverte tekstforslag til styret. Selv om ikke søknaden er blitt helt slik vi foreslo, er den nå mye mer åpen for den type utvikling av tekst som foregår i det frie feltet, sier Tove Bratten i DTS.

Tre punkter er viktige å ha fokus på nå, mener hun. Det første er tatt inn i budsjettsøknaden, nemlig at Dramatikkens Hus skal evalueres i sin helhet etter tre år. DTS ønsker at en ekstern evaluator skal trekkes inn allerede fra starten av og kunne følge utviklingen av huset slik at det settes av midler til det nå.

Hva er styrets rolle?

-For det andre mener jeg departementet bør se på styretenkningen – og sammensetningen. Dramatikkens Hus vedtektsfører at man skal sette sammen styret ut fra en representasjonstankegang, når de i søknaden skriver at styremedlemmene skal oppnevnes av Norske Dramatikeres Forbund, Norsk Sceneinstruktørforening, Norsk Skuespillerforbund, Norsk teater og orkesterforening, i tillegg til de ansatte. Opprettholdes dette prinsippet, mener jeg at styremedlemmer også bør oppnevnes av DTS, fordi det er viktig at styret representerer hele produksjonsfeltet. Det er to kjernefelt for produksjon av scenetekst i Norge, nemlig produksjonsenheter innenfor og utenfor institusjonene. Dette bør reflekteres i styrets strategiske arbeid. Særlig viktig er dette i husets første fase, hvor det skal forankres i hele scenekunstmiljøet. En annen ting er hvorvidt et ”representasjonsprinsipp” er det mest gunstige for en slik virksomhet som Dramatikkens Hus. Kanskje sammensetning av styret bør speile det behov for kompetanse en slik virksomhet har?

-To kjernefelt, sier du, men institusjonsfeltet er jo mye større?

-Ja, men det frie feltets vilje og evne til å utforske scenetekstbegrepet og arbeidet til (en) skrivende scenekunstner(e) burde gjøre våre produksjonsenheter til interessante estetiske utgangspunkt, som ikke nødvendigvis knyttes opp til et dramaturgiat. Dette har man også nå forstått i søknaden fordi det er lagt opp til at tekster ”vil få en tverrfaglig dialogbasert utviklingsprosess med relevante scenekunstnere/fagfolk”.

Tuftet på teatrene

Tove Brattens tredje punkt etter å ha lest budsjettsøknaden til Dramatikkens Hus forholder seg til den øvrige produksjonsstøtten til de frie gruppene. Denne støtten må myndighetene se i forhold til kostnadene:

-Styreleder Bente Erichsen støtter at det skal være mangfold i finansieringen av tekstutvikling, og det er bra. Dramatikkens Hus legger opp til en økonomisk modell som er tuftet på teatrenes praksis, blant annet med refusjonsordning. Gjennom Dramatikkens Hus skal et honorar for scenetekst/dramatikk være på 150 000 kroner. Få kompanier kan betale den summen i dag. Derfor er det avgjørende at kompaniene i det frie scenekunstfeltet også settes økonomisk i stand til å bruke systemet som er planlagt i Dramatikkens Hus. Det er en gammel kampsak for DTS. Målet må være at Dramatikkens Hus skal bli et viktig åsted for scenetekstutvikling i Norge uavhengig om produksjonsenheten er en institusjon eller et kompani. Her er det også avgjørende at produksjonsenhetene fortsatt skal kunne arbeide med nye tekster innenfor egne kunstnerskap, uavhengig av Dramatikkens Hus, sier Tove Bratten. Hun fortsetter:

Kunstnerisk skred

-Vi har to ferske eksempler på hvordan produksjonsenheter i det frie feltet også kan arbeide med dramatikere. Verk Produksjoner har iscenesatt Finn Iunkers Ifigeneia og The Answering Machine og nå nylig spilte De Utvalgte Skuggar av Jon Fosse. Måten man har gått løs på disse ferdige dramatiske tekstene, åpner for et veldig anderledes formspråk, og jeg vil tro det er interessant også for dramatikerne å bli forstått inn i ulike estetikker. Det er avgjørende å forme Dramatikkens Hus så det favner hele feltet. Da kan vi få utløst et stort kunstnerisk skred. Det syns jeg debatten på scenekunst.no også speiler; debattantene har i hovedsak vært positive til huset, men diskutert innhold og organisering livlig, sier Tove Bratten.