Teateranmelderens første bud!

Utgangspunktet for enhver teateropplevelse må være at tilskueren åpner seg for det som faktisk blir vist! Skal man vurdere en forestillingen, kan ikke utgangspunktet være at en egentlig ville se noe annet! Det forundrer meg at noen profesjonelle kritikere ikke evner å omtale en teaterforestilling på forestillingens premisser - selv om de er uenig i valg av repertoar.

Selv om Aftenpostens anmelder ikke liker teksten eller historien som fortelles i “Jan Herwitz”, burde hun som profesjonell anmelder ha evnen til å se at som teaterforestilling er høstens ”Jan Herwitz” i Bergen langt fra middelmådig. Jeg skal bare hente fram et par eksempler i denne korte kommentaren:

Skuespillerprestasjonen til Even Stormoen er stor kunst! Det er interessant å registrere hvordan skuespilleren makter å skape en tragisk, sår skikkelse som både blir morsom og som klarer å holde på publikums sympati. En av grunnene til at dette lykkes, er at Stormoen går inn i karakteren med det aller største alvor – uten å falle for fristelsen til å ”spille komedie”. Hadde jeg fremdeles sittet i Hedda-kommiteen, ville jeg ha tatt denne rolletolkningen med til vurdering av neste års pris! En annen ting å glede seg over, er hvordan instruktør og scenograf formidler et tidsbilde fra en av Bergens mange glansperioder, nemlig midten av 1800-tallet.

Står Søstrene Hagelins fiskepudding på menyen, blir det feil å kritisere måltidet fordi det ikke smaker Vidars wienerpølser!

Vera Rostin Wexelsen sceneinstruktør

Kommer det referat fra debatten i Bergen til torsdag?

"Kommer det referat fra debatten i Bergen til torsdag?" spør Erlend Røyset. Det kan jeg herved bekrefte at det gjør. Vennlig hilsen Chris Erichsen, redaktør