Trist at dramatikerutdanningen nok en gang er skjøvet ut av KHiOs prioriteringsliste. Men hva mener rektor Broch Knudsen med at hun vil se an hva som skjer med Dramatikkens Hus? Hun kan da ikke i fullt alvor mene at utviklingsvirksomheten i Dramatikkens Hus skal kompensere for en manglende grunnutdanning? Til slutt en liten korreksjon til billedteksten: I "Adaption" spilte Nicholas Cage rollene som Charlie Kaufman (filmens manusforfatter) og hans tvillingbror Donald Kafuman. Brian Cox spilte rollen som Robert McKee.

Intensjonen med Dramatikkens Hus er at det skal være en virksomhet for profesjonelle dramatikere, for tekstutvikling på et kvalitativt sterkt nivå. Det har ikke vært meningen at DH skal være en utdanningsinstitusjon. Istedet for å se an hva som skjer bør rektor Broch Knudsen ta direkte kontakt med DH slik at hun kan få et riktigere bilde av virksomheten.

Dette er inspirerende lesning for oss ved en skuespillerutdanning, bygd og basert på skuespilleren som kreativ drivkraft. Vi har siden oppstarten høsten 2005, samarbeidet med dramatikere i forskjellige settinger for nettopp å oppnå symbiose mellom dramatiker, skuespiller og også andre kreative medskapere om det er interessant. Våre studenter skriver senarier, utvikler tekster og skaper dramatisk materiale gjennom hele studiet, som også ligger parallellt med interpretasjonsarbeidet en skuspiller også må kunne beherske. Vårt neste arbeid med dramatikere skal vi i gang med på mandag 08. februar med dramatikerne Torill Solvang og Eirik Fauske, som jobber med vår 1. klasse i 2 uker.

Våre erfaringer er mange og vår dialog med dramtikere som Jesper Halle, Tale Næss m. flere, gjennom blandt annet dramatikerfestivalen Propellen, har gitt oss klare indikasjoner på at dette er et svært godt egnet sted for utvikling av ny dramatikk, til glede for publikum både her i Norge og hvor det skulle være.

Jeg foreslår at dramatikerforbundet starter en dialog med oss. Dere er alltid velkommen til Høgskolen i Nord-Trøndelag på skuespillerutdanninga i Verdal.

Jeg ønsker KHIO-prosjektet med Aschougs forfattere lykke til videre.

PS: Mange teatre over hele verden, lar skriveprosessen være en del av ensemblearbeidet. Vi samarbeider med noen av de ledende ensemblene på dette feltet som Philippe Genty og Theatre du Soleil.

Dekan Einar Solbu på Scenekunstfakultetet og jeg hadde nylig et møte med Pål Giørtz og Liv Helløen i Dramatikerforbundet. Vi fikk på samme tid en bedre forståelse for virksomheten til Dramatikkens Hus og oppfordret Dramatikerforbundet til å samle ulike fagmiljøer til et felles møte for å drøfte en videre strategi med tanke på opprettelsen av en dramatikerutdanning. Kunsthøgskolen vil gjerne være med i et slikt felles tiltak. Det er i den forbindelse gledelig å merke seg at Norsk Barne- og ungdomsbokforfattere i samarbeid med Norsk Barnebokinstitutt og Dramatikkens Hus vil starte et utdanningstilbud med fordypning i scenetekster for barn.

Det er bare å gratulere Øystein Stene(KHiO) og Merete Morken Andersen (Aschehaug) med et strålende initiativ. Dette vil, uansett resultater, være formdannende og inspirerende for skuespillerstudentene men først og fremst vil det avgjort kunne generere fler dedikerte dramaforfattere. Til den øvrige debatten er det viktig å huske at den nevnte planen for en Master i Dramatisk Skrivekunt er tenkt som et tilbud til erfarne forfattere som kan ha nytte av to år med fordypning i å skrive for scenen. Det er altså ikke et skrivekurs. For hvert år som går er det et stadig større tankekors at vi mangler et utdanningssenter for Scenedramatikere når filmen for lengst har høstet fruktene av utdanningstilbudet på Lillehammer. Jeg tillater meg å klippe inn deler av et innlegg fra Aftenposten i fjor høst:

"Som en forutsetning for denne suksessen (Filmen) ligger et usedvanlig målrettet fokus på det litterære forelegget, filmmanuset, dramatikken. Manusstøtteordningen startet under Studiesenteret for film, ble skjerpet gjennom Norsk Filmutvikling og er nå innlemmet i Norsk Filminstitutt. Her har norske dramatikere kunnet utvikle sine ferdigheter under kyndig veiledning og med relativt rause stipender. I tillegg har nå Filmskolen i mer enn 10 år utdannet manusforfattere. Og da er vi framme ved de tre tiltakene som virker: Utvikling, utdanning og økonomisk stimulans. På teatersiden mangler de samlende tiltakene. Ansvaret hviler i for stor grad på det enkelte teater og deres underbemannede dramaturgiater. Det Åpne Teater fungerer som en iherdig terrier for den nye dramatikken, men dessverre har manglende tillit og autoritet hindret de gjennomgripende resultatene. Og på Kunsthøgskolen ligger ferdige planer for en Master i dramatisk skrivekunst, men Utdanningsdepartementet ser ikke nødvendigheten av friske penger. (Kanskje er det på tide at Giske (Huitfeldt) visker sine statsrådskolleger noen ord i øret?)
Teaterkunsten oppstår i spennet mellom teksten og fortolkningen. Et nasjonalt teaterliv som ensidig domineres av nye fortolkninger av klassikere mister grepet om sin samtid. Lars Norèn og Jon Fosse har lagt veien åpen både nasjonalt og internasjonalt. Hundre år etter sine landsmenn Ibsen og Strindberg har de på genialt vis tatt pulsen på sin samtid. Det haster med tiltak som bidrar til at det ikke går hundre år til neste gang dette skjer."

Dramatikkens Hus er nå en realitet...og Dramatikkfestivalen venter på nye tekster den 10. april!....da gjenstår et professorat tilknyttet en Master i Dramatisk Skrivekunst....hva venter vi på Tora Aasland?

Harry Guttormsen Leder Norsk Dramatikkfestival

Takk for støtten og engasjementet! Det er liten tvil om at mange er enige i sak. Her er det et hull i kunstutdanningen vi må se å få tettet! Jeg tolker KHiO dit hen at det ikke handler om vond vilje men penger og prioritering, skolen er pålagt så mye i jobben med å samle mange kunstutdanninger at den ikke kan starte nye linjer, enn så lenge. Dramatikerforbundet støtter mange dramatikere i deres etter- og videreutdanning. Dessverre kan vi ikke bidra til finansiering av utdanningsinstitusjoner. Hvis pengene ikke finnes på skolene må vi spørre ministeren. Selv om det ikke er populært hos utdanningsledere å få tredd øremerkinger ned over ørene, tar vi det for gitt at det lønner seg for dem å takke ja hvis vi får til noe i departementet. Hva skal vi så gå til ministeren med? Det skal forbundet bruke vinterens styreseminar til å gruble på. For det er flere spørsmål verdt litt grubling: Hva skal denne utdanningen være, hvem har forutsetningene for å få den best til, hvem er interessert i å utdanne dramatikere som kan skrive for scene, hva mangler - et masterstudium som i et akademi, en grunnutdanning som i en bachelor, eller begge deler, og hva med kryssbefruktningen film, tv og sceneforfattere - kan det gjøres på bachelornivå? Jeg tar gjerne i mot innspill, kanskje rekker vi fristen for søknadsfristen til statsbudsjettet.

Mest til informasjon: Det tør være kjent blant både teater- og litteraturfolk at det ikke står overmåte godt til med nyskrevet dramatikk for barn og ungdom, særlig ikke i institusjonsteatrene. Og det er like godt kjent at denne situasjonen ikke er ny. Men det kan gjøres noe med det, uten at overanstrengelsen setter inn av den grunn.

Norsk barnebokinstitutt (NBI)startet i 2006 en forfatterutdanning i barne- og ungdomslitteratur. Her inngår dramaturgi og dramatikk som en del av utdanningen, og det er etablert et samarbeid med Dramatikkens Hus. At dette inngår i undervisningen skyldes ikke bare mangelen på nyskrevet dramatikk for barn, men også at dramaturgi spiller en stor rolle i barne- og ungdomsbøkene. Forfatterutdanningen i NBI er toårig.

Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere har også tatt initiativ til et eget dramatikerprosjekt for et begrenset antalle barne- og ungdomsbokforfattere, og Norsk barnebokinstitutt og Dramatikkens Hus står for undervisningen. Prosjektet tar til i august i år og avsluttes i mai 2011. Erfaringene fra prosjektet vil gi god bakgrunn for å vurdere en eventuell permanent videreføring, og det er NBIs holdning at en slik videreføring er ønskelig.

Til slutt et aldri så lite forslag til mine venner i NDF, og for den saks skyld til Norsk Dramatikkfestival: Jeg tror det er klokt om kjente dramatikere fronter en dramatikerutdanning på høyskolenivå. Og at man ikke grubler for lenge på noe som bør være opplagt før ministeren får høre det. Hell og lykke!

Det skrives ikke lite dramatikk for barn, det er en påstand vi er ganske lei av i NDF, men jeg skjønner at Dag Larsen må si det for å forsvare sitt utdanningsprosjekt. Grunnen til at det VISES LITE NYTT for barn på de store scenene skyldes teatersjefers inntjeningskrav og deres markedsavdelinger. Deres vurdering er at det er foreldrene som avgjør hva barn skal se når de skal på teater og at det er klassikerne de kjenner fra sin egen barndom de velger. Slik melkes kua. Det er mye nyskrevet hvert år i skolesekken, skrevet for mindre scener, det er også mange dramatikere med gode barnestykker for større scener i skuffen. Med hensyn til grublingen som skal gjøres i forhold til en dramatikerutdanning på høyskolenivå, gjelder ikke den om vi trenger den eller ei, men hva slags utdanning. Det er ikke sikkert pilotutdanningen som ble gjennomført er den beste eller eneste malen.

Det er fortsatt en god ide å begynne med å lese den studieplanen for Dramatisk Skrivekunst som Halldis Hoaas er hovedforfatter for. (Bør være mulig å gjøre elektronisk tilgjengelig fra KHiO.) Den vektlegger et fordypningsstudium tilknyttet et professorat og i samarbeid med de andre studieløpene ved scenekunstfakultetet. Bordet er egentlig ferdig dekket. I tillegg er det mulig å høste av erfaringene gjort ved Universitetet i Århus og Teaterhøgskolan i Malmø.

Harry Guttormsen NDF

Kjære Gunnar Germundson: Jeg skrev ikke at det skrives lite ny dramatikk for barn. Jeg skrev at det ikke står så godt til med den, særlig ikke i institusjonsteatrene. Jeg er helt klar over at mye skrives for DKS, og at en god del av det er på veien. Om tilstanden for barnedramatikk i institusjonsteatrene først og fremst skyldes at teatrene ikke vil, at foreldrene er konservative eller at tekstene som teatrene får ikke er gode nok, har jeg ingen formening om. Og jeg er ikke så sikker på om det er et godt utgangspunkt for videre dialog mellom teatre og forfattere. Jeg synes at et slikt grunnlag heller bør være å ha større oppmerksomhet på barnelitteraturens egenart og hvordan denne egenarten kan få en fortjent plass i samtidsdramatikken. En slik oppmerksomhet er et spørsmål om litterær debatt og skolering. Et eventuelt studium i dramatikk for barn må ha en slik faglig forankring og erfaring som begrunnelse. Her har noen hovedfaktorer større betydning: For det første at selve barn- og ungdomstida er i rask endring, for den andre store mediale endringer som også får konsekvenser for fortellermåter, og for det tredje at barne- og ungdomslitteraturen i seg selv er blitt et mye større litterært felt enn det var. Jeg tror det er viktig for den som vil skrive dramatikk for barn å ha et faglig overblikk på både endringer og feltet, og at en utdanning i dramatikk for barn og ungdom må legge vekt på samarbeid mellom teatrenes kunstnere og medarbeidere. Jeg er overrasket hvis NDF ikke deler dette synspunktet. For Norsk barnebokinstitutt, som allerede har en egen forfatterutdanning, er det naturlig å ta fatt på skolering i dramatikk blant etablerte barne- og ungdomsbokforfattere, særlig når vi allerede har et så godt samarbeid med Dramatikkens Hus.

Kjære Dag Larsen: Her er det ingen store uenigheter, med unntak av din påstand om "det ikke står overmåte godt til med nyskrevet dramatikk for barn og ungdom". Den påstanden har du ikke belegg for, det står derimot dårlig til med visningen av nyskrevet dramatikk for barn og ungdom på de store scenene. For Dramatikerforbundet er det ikke en uvesentlig nyansering.

Obs obs! Erlend Røyset skriver i innledningen av sin artikkel om vårt samarbeid med Aschehoug og har lagt merke til at skuepillutdanningen sammen med regiutdanningen har tatt tilbake det tidligere navnet Teaterhøgskolen. Det er riktig: men som en del av Fakultet for Scenekunst der også operahøgskolen, dannseutdanningene og praktisk pedagogisk utdanning for scenekunstutøvere har sin tilhørighet. Fakultetet har for tiden fire studieledere for henholdsvis teater, opera, dans og PPU. En dramatikerutdanning vil knytte seg naturlig opp mot Teaterhøgskolen, men muligens også opera og dans.