Av Chris Erichsen

- Selv om vi primært utdanner skuespillere, ikke dramatikere, så er en viktig del av vår utdanning å sette skuespillerne i stand til å skape egen dramatikk, sier Hattrem som er teaterfaglig ansvarlig ved utdanninga. – Helt fra starten har vi samarbeidet med etablerte dramatikere som hentes inn til intensive arbeidsøkter i tett samarbeid med studentene. Nylig har førsteårsstudentene gjennomført en toukers økt med dramatikerne Torill Solvang og Eirik Fauske. Jesper Halle og Tale Næss er to andre dramatikere vi har samarbeidet med hele tiden.

Kostnadsklasse B

Skuespillerutdanninga i Verdal, knyttet til Høgskolen i Nord-Trøndelag, er en godt bevart hemmelighet. Den ble startet høsten 2005 og fikk i fjor høst, under valgkampen, den gode nyheten at den er blitt flyttet opp til kostnadsklasse B, fra E, som likestiller den med Scenekunstakademiet i Fredrikstad. Utdanninga fikk heller ingen støtte fra sine ”egne” ved oppstarten. Både skuespillerforbundets leder Agnete Haaland og leder Carl Morten Amundsen i Teaterlederforum var skeptiske. - Det er et faktum at i vårt "idolsamfunn" har mange unge lyst til å utdanne seg som skuespillere - antall søkere til Teaterskolen stiger for hvert år, og da kan man risikere at folk prøver å slå mynt på de unges drømmer og håp. Og hvis det er slik at enkelte institusjoner kaster blår i øynene på de unge, er det vår plikt å si fra, sa han til scenekunst.no.

Etter fire års drift ser det imidlertid ut til at skolen er i ferd med å bli anerkjent. Mange av de ferdige elevene får jobb og studentene kan, fra opptak i andre klasse, søke medlemskap i Skuespillerforbundet som elevmedlemmer på lik linje med studentene ved Kunsthøgskolen i Oslo og Scenekunstakademiet i Fredrikstad. I tillegg har både Norsk Teaterlederforum og Norsk Teater og Orkesterforening tatt skolen inn i varmen.

Symbiose

- Det meste av stor dramatikk gjennom historien er vokst fram i en symbiose mellom dramatikere og skuespillere. Dette er ikke noe det frie feltet har funnet på, men det kan se ut som mange av institusjonene har glemt hvordan de stykkene de selv setter opp er blitt til. Dette skillet mellom dramatikerne og teatrene er historisk sett en relativt ny trend. Ibsen er et klassisk eksempel på en mann som brukte mye tid i teatret med skuespillerne. Dette er en naturlig symbiose, ikke en konstruert form. Sånn sett kan man si at vi går tilbake til originalen, sier Ørjan Hattrem.

- I tillegg til 40 timers undervisning har dagens studenter på skuespillerutdanninga egenproduksjonsoppgaver. De får konkrete oppgaver hvor resultatene vises foran alle hver fredag. Gjennom improvisasjon undersøker de sitt eget språk og gjennom dette kontinuerlige presset på å være kreativ blir studentene stimulert til å utvikle sitt personlige scenekunstspråk.

Kunstnerisk signatur

- Det å finne et språk, sin kunstneriske signatur, er et langt lerret å bleke. Vi setter studentene i stand til å gå videre med det. Etter 3 års utdanning er de også i stand til å skrive dramatikk, og flere av våre tidligere elever er allerede i gang med det. Jeg tør påstå at vi på dette feltet er unike i en norsk sammenheng, sier Ørjan Hattrem

Les om dramatikerlaboratoriet til teaterhøgskolen og Aschehoug forlag her.