av Kjersti Solbakken

Det er torsdag kveld og jeg befinner meg på Dramatikkens hus på Grønland. Inne i den sorte boksen finner jeg et ledig sete på første rad. Lyden av kremting, glidelåser og glatte sko avtar gradvis og plutselig er han der, rett foran meg. Johnny Johnson.

Først poserer han lenge med ryggen til, før han snur seg sakte, og blir stående med ekstremt bred beinføring, med hendene foran skrittet, og et seriøst skjegg plantet i ansiktet. Blikket hans flakker rundt publikum, før han møter blikket mitt. Jeg kjenner jeg blir usikker og flau. Han blunker til meg og jeg forsøker å se bort. Burde jeg satt meg lengre bak?

Tidligere i uka har jeg sendt en rekke spørsmål til Johnny via e-post. Johnson svarer kun skriftlig, og han har mye på hjertet.

1. What is your background?

– Pretty working class, London. I'd like to say I was a wise wide boy who got all the birds, but I wasn't. I was actually quite sensitive. In the army for a couple of years, served in Northern Ireland - which fucked even more with the sensibilities. A few wilderness years I'd rather not talk about. No wife or kids. Lived with a woman - Linda - for ten years. She... left.

To sider av samme sak

På kafeen på Soria Moria møter jeg kvinnen bak Johnny Johnson, Kate Pendry. Pendry er født i London, men har siden 1995 jobbet som skuespiller og performancekunstner i Norge. Arbeidene hennes blir ofte omtalt som kontroversielle og hun jobber ofte med likestilling som tematikk. I rollen som Johnny Johnson har hun opplevd å være på den andre siden.

– Som Johnny Johnson ser jeg på kvinner og syns de er noen skumle skapninger. Jeg føler jeg er på den andre siden.

Etter endt forestilling har hun opplevd å møte kompiser som i motsetning til å gi henne den vante klemmen har møtt henne med å håndhilse.

– Noen kompiser sier de liker meg bedre etter å ha sett meg som Johnny. Det virker som om de tror jeg forstår dem bedre, og mennesker jeg ikke kjenner så godt stoler kanskje lettere på meg, forteller hun.

Jeg tar meg selv i å studere ansiktet hennes mens hun snakker. Innimellom kan jeg se Johnny langt der inne. Selvsagt er Kate Johnny, og Johnny er Kate, men etter forestillingen føles det virkelig som om de er alt annet enn en og samme person. – Jeg har ikke møtt en eneste mann som ikke har forelsket seg i Johnny. De sier de skulle ønske de kunne vært kompisen hans, sier Pendry.

2. Who do you think is responsible for the large disparity in wages in relation to gender?

– Blokes. We're bastards. And we've weakened women to the point where nothing you can do will really work. We've got too many dominant tactics built in. It's (still) a war.

Drittjobber og brødbakst

– Vi kvinner tar drittjobbene, sier Pendry. Hun forteller at hun tror det er en forskjell på hvordan menn og kvinner opplever frykt for arbeidsledighet og frykt for å ikke lenger ha tak over hodet. Hun vet hva hun snakker om. Pendry vokste opp i ekstremt fattige kår og måtte allerede fra barndommen av lære å kjenne frykten for å bli kastet ut av huset.

– Kvinner sitter ikke på gjerdet. Selv i hippietida var det noen som bakte brødet. Det var kvinnene, sier Pendry engasjert, før hun spør meg om hva som ville skjedd dersom kvinner sluttet å gå inn i de tradisjonelle kvinneyrkene.

En kvinne ved nabobordet åpner munnen og en høy latter vrir seg inn i ørene våre. Kate skjærer en grimase. – Du vet, som skuespiller trenes man i menneskelige uttrykksmåter. Jeg har lært å høre forskjell på ekte og falsk latter. Jeg kan ikke noe for det, jeg legger merke til sånne ting rundt meg.

3. Statistics say that for each child a couple has, the woman will experience lower wages, and the man will have increased wages. What do you think is the reason for that?

– Ah. Well I think this whole 'maternity' thing is a bit out of control. I suspect birds need to damp down the maternal instinct (which is all a big lie anyway - I mean what with taking the pill and everything, who can really say what a normal woman is supposed to feel like. Yeah women have to stop needing to be with the kid. Wean it, and hand it over after six weeks, and get back to work. On the other hand, I don't think realistically either men OR women can combine career and kids. It's one or the other, isn't it? Cant have your cake and get self realised, that's just selfish.

Belønning og straff

– Jeg tenker som Johnny, og han ville spurt etter den logiske forklaringen, sier Pendry. – Menn får økonomisk belønning for hvert barn de får, mens kvinner blir økonomisk straffet. Mannen tjener altså det kona taper.
– Vi må innse at uansett hvor mye talent og styrke det krever å være en hjemmeværende mor, så er det ikke betraktet som en jobb. Pendry forteller at hun tror det også ligger en stor porsjon skyld forbundet med å gjøre karriere når man har barn.

– Jeg kunne aldri vært der jeg er i dag om jeg hadde valgt å få barn. Jeg har en enorm respekt for kvinner som oppdrar barn. Jeg hadde ikke baller til det, men jeg tror jeg må si som Johnny, det er vanskelig å kombinere barn og suksess, uansett kjønn.

Pendry mener på den andre siden at mange menn fortviler over å måtte forsørge sin partner. – Jeg kjenner mange menn som avskyr byrden det er å være den som skal være ansvarlig for økonomien. Jeg har faktisk selv oftest endt opp som forsørger i de fleste av forholdene jeg har vært i, sier Pendry og ler. Du kan vel si jeg gjennom hardt arbeid har kjent den følelsen på kroppen sier Pendry og lener seg tilbake med et ironisk smil rundt munnen.

4. Would you be willing to lower your own payment to give women higher wages?

– Yepp. I earn fuck all anyway, so it wouldn't make much difference. Goes around comes around.

Deltidsstillinger

43 prosent av alle kvinner jobber deltid, ifølge tall fra statistisk sentralbyrå. Pendry mener dette er avgjørende. – Uansett kjønn, deltid er lavstatus. Du har ingen makt til å gjøre endringer, du gjør ingen stor jobb, kort sagt, du blir ikke viktig.

Pendry ramser opp det hun mener er et utenkelig scenario:
– Deltidsrockestjerne? Deltidspolitiker? Deltidsadvokat? Deltidslege? Kanskje det går an, men du blir ikke betydningsfull, avslutter hun.

5. During the last ten years the salary of both men and women has increased, but women's salary has been stuck on 85% of men’s salary. What do you think the curve will look like 10 years from now if we don’t make interventions now?

– Exactly the same. There's always been a resistance to birds getting the same, hasn't there? Something somewhere went horribly wrong in the long road to emancipation. I don't think you realise how much you (women) are hated. Specially in this country (Norway). You're in a false sense of security while blokes are getting more and more angry and frustrated and impotent. No one knows what or who or how to be. A nation of whimpy sociopaths.

Streikende menn

Pendry rører rundt i en stor kopp med varm sjokolade. På armen hennes står det ”Amor Vincit, Nihil Obstabit”, som oversatt betyr: Kjærligheten vil erobre, og ingenting skal stå i dens vei. – Frigjøringen skjedde aldri, sier Pendry og sukker irritert. – Vi har fått til noe, men vi har så utrolig langt igjen, og vi kan ikke komme i mål uten mennenes hjelp, sier hun.
– Tenk om alle menn hadde streiket helt til kvinner var likestilte? Hvor lang tid hadde det tatt da å få ting på plass?

På Dramatikkens hus begynner forestillingen å nærme seg slutten. Det er mye latter i salen, men innimellom setter den seg fast i halsen. Johnny ber om mikrofonen, og hans kvinnelige kompanjong Mandy går og henter den. Johnny begynner å synge.

I had a dream my life would be
So different from this hell I'm living
So different now from what it seemed
Now life has killed the dream I dreamed