Nordland Teater spilte Jon Fosses VINTER under Vinterlysfestivalen i februar i år, dog på engelsk, og Beaivvas Sami Teater har satt opp to stykker av Fosse, oversatt til samisk, kanskje forståelig at Fosse ikke blir spilt på nynorsk der. At nynorsk og samisk er utrydningstruet er en annen sak...

Beklager, NT spilte WARM av Jon Fosse

Ola E. Bø har rett i at det ikke har vært mye nynorsk å høre fra Trøndelag Teaters scener. Men å si at det er på grunn av språket vi ikke spiller Fosse blir for lettvint. I hvor stor grad vi spiller Fosse eller ikke, er et spørsmål om stykkevalg. Om vi beslutter oss for å spille noe av Fosse, skal vi selvfølgelig gjøre det på nynorsk. Til høsten skal vi sette opp en dramatisering av Tarjei Vesaas’ FUGLANE. Det skal vi gjøre på nynorsk, med trøndersk tone.

Er trønderne redde for nynorsk? Det kan de ikke være, for 66000 trøndere så Les Misérables, som ble spilt på nynorsk. Når det er sagt, så har også jeg, som vestlending, notert meg at nynorsk står svakt i regionen. Og det til tross for et dialektmangfold som – uten at jeg er noen ekspert på dette – i mine ører ligger tettere på nynorsk enn bokmål.

Jeg har likevel ingen planer om at det skal være et mål i seg selv at Trøndelag Teater skal spille på nynorsk. Vi spiller på nynorsk når det faller seg slik. Jeg er mer opptatt av dialekter enn normert språk. SPRING AWAKENING, som vi spiller nå, er oversatt til trøndersk – til de skuespillerne som er trøndere. Til de av skuespillerne som er østlendinger er den oversatt til bokmål. Vi har også en tromsøværing med. Han leverer sine replikker og sanglinjer på tromsødialekt. ROMEO OG JULIE, som vi skal spille til høsten, er oversatt tilsvarende: trøndersk til de som trøndere, bokmål til de som er østlendinger osv. Jeg sier ikke at dette erstatter nynorsk, men at jeg synes dialekter er viktigere enn normert språk. I de tilfellene vi derimot synes normert språk er viktigere enn dialekter vil vi bevare dialektene ved å nærme oss det normerte med skuespillernes individuelle dialekttone.

Nå er det ikke et dialektmangfold Bø etterlyser, jeg forstår det. Han etterlyser at også Trøndelag Teater skal formidle normert nynorsk, uansett dialekt og tone. Til det er svaret at tradisjonen ikke er sterk for det, i Trondheim. Man kan jo spørre seg hvorfor ikke flere trøndere har valgt seg nynorsk som hovedmål. Eller rettere: Hvorfor så mange har valgt det bort. Går vi femti-seksti år tilbake – og enkelte steder ikke en gang så langt – var det mange nynorskbrukere i både Sør- og Nord-Trøndelag. Senest denne uken kunne vi i Adresseavisen lese om ungdom i Steinkjer som ikke får nynorskundervisning når de går fra barne-til ungdomskoletrinnet. I Sør- og Nord-Trøndelag var det i 2008-2009, av totalt 54 263 elever, kun 78 med nynorsk som hovedmål.

Om nynorsken hadde stått sterkere i regionen rundt Trondheim, ville vi nok ha satset mer på nynorsk også på Trøndelag Teater. Likevel er det altså ikke slik at vi forsøker å unngå nynorsk, og nynorsken er ikke et hinder for oss i stykkevalg. Høstens oppsetning av FUGLANE bekrefter det.

Herr Redaktør og lesarar Eg reagerer på tittelen du har utstyrt artikkelen min med. Den gjer forsvaret alt for enkelt. Det finst ingen boikott av Jon Fosse, men det finst eit sett av fordommar mot nynorsk som til og med rammar Jon Fosse. Derfor er tittelen på den endelege versjonen som kan lesast i tidsskriftet Syn og Segn; Klovnar i kamp.

Helsing Ola E. Bøl

Herr redaktør, Jeg reagerer på tittelen av andre grunner enn Ola E. Bø.Hans innlegg er skrevet på nynorsk. Følgelig burde også overskriften ha vært på nynorsk;"Jon Fosse boikotta i halve Noreg?" - og ikke Norge. Eller leser vi bare redaktørens hang til radikalt bokmål -"boikotta"? Forøvrig er det å boikotte kunst en så sterk formulering at den er malplassert i denne sammenheng. Scenekunst. no er ikke tjent med tabloidisering.

Til Ola Bø: "Jon Fosse boikotta i halve Norge?" er ikke tittelen på din artikkel, men på min artikkel som siterer din artikkel! Den feilen jeg har gjort er altså å ikke signere artikkelen med mitt navn, noe jeg nå har gjort. Bortsett fra det var hensikten med denne artikkelen, inkludert tittelen, å trekke fram et viktig element i artikkelen din for å illustrere poenget ditt, og for å vekke lesernes interesse for en god og viktig tekst, som det finnes direktelink til to steder i ovenstående artikkel. Ordet "boikott" er kanskje overdrevet, ihvertfall som bevisst handling. Jeg var derfor påpasselig med å avslutte tittelen med et spørsmålstegn. Jeg er klar over at en slik spissing av visse poeng i en lengre artikkel i seg selv risikerer å gi et skeivt bilde av det som var utgangspunktet. Den sjansen tillater jeg meg å ta innimellom, i tillit til leseevnen til scenekunst.no sine brukere.

Til Trond Okkelmo: Nynorskreglene er blitt endret siden du gikk på skolen. Det er nå lov å bruke ordet ”Norge”. Les artikkelen til Ola Bø. Der kan du bl.a. lese følgende setning: ”Teaterspråk-situasjonen i Norge er eit godt døme på at det er det særeigne språkmiljøet og språkhaldningane i samfunnet elles som er bestemmande.”

Til redaktøren. Ja, her arresterte du meg som fortjent. Jeg burde ha husket at det er tillatt å skrive Norge også på nynorsk. I det minste burde jeg ha fått med meg at Ola. E. Bø skriver Norge i artikkelen. Jeg har forøvrig fulgt godt med i utviklingen av det nynorske skriftspråket siden jeg gikk på skolen. Det skyldes nok at jeg likte språket den gang, som nå. Når det gjelder utviklingen av det nynorske skriftspråket, så er det dessuten flere som har hevdet at det utvannes kraftig fordi stadig mer blir likt bokmål. Derfor kan man ofte lese flere setninger, og nesten avsnitt, før man er klar over at det er nynorsk man leser. Jeg tror ikke at dette på sikt styrker nynorsk som skriftspråk. Men det er en annen historie. Jeg skal huske at Noreg nå er Norge også på nynorsk. Jeg leser nå at du reflekterer litt over din bruk av "boikotta". Ok, men jeg synes ikke det blir bedre selv om du setter et spørsmålstegn bak. Det er en velkjent tabloidiseringsmetode: Man får den vinklingen man vil ha selv om man setter spørsmålstegn. Min påstand om tabloidisering styrkes dessuten av redaktørens egenproduserte illustrasjon der Norges-kartet fra Trøndelag og nordover er dekket av et rødt kryss over et Jon Fosse-bilde. Illustrasjoner er flott, men denne svekker dramatisk redaktørens spørsmålstegn bak overskriften.

Nå var det ikke meningen at dette skulle handle om min eventuelle tabloidisering, men om Ola Bø sin påpekning av at "når Jon Fosse ikkje har fått det gjennomslaget i sitt eige heimland som han har fått ute i Europa er det fordi han skriv på eit offisielt mindretals-språk som det i norsk teater finst ein lang og seig tradisjon med fordommar mot". Hvis min vinkling er skyld i denne avsporinga av debatten så har jeg mislykkes. Men siden vi nå er inne på sidesporet så vil jeg gjerne benytte anledninga til å framheve følgende: I et såpass flyktig medium som nettet er, er det nødvendig med en viss grad av det vi kaller tabloidisering. Ola sin glimrende artikkel er etter min vurdering for lang til bare å publiseres som den er. Til det egner et trykt medium som Syn og Segn seg bedre. I denne sammenhengen er scenekunst.no sin funksjon å framheve og peke på visse sentrale poenger i artikkelen som er egnet til å synliggjøre den og skape debatt. Dette er blitt gjort før med hell, bl.a. i tilknytning til artikler i Shakespearetidsskriftet. Forøvrig kunne begrepet tabloidisering i denne sammenhengen like godt ha blitt kalt journalistisk behandling. Det er ikke noe nytt, men har eksistert så lenge vi har hatt massemedier. Et kjent massemedium som har vært utsatt for "tabloidisering" opp gjennom århundrene er f.eks. Bibelen, og de fleste ganger et teaterstykke settes opp blir det utsatt for strykninger, tilføyelser og tolkninger. M.a.o: Man foretar noen valg som har betydning for hvordan det tas imot og oppfattes av mottakerne, noe som også innebærer en viss risiko. Og den risikoen må en redaktør, en regissør og en dramaturg være villig til å ta. Hvis ikke, så gjør de ikke jobben sin.

Til Chris Erichsen. La meg avslutningsvis få takke for belæringen. Vi hører jo jevnlig slike forklaringer fra diverse redaktører når de skal forklare sine vinklinger; f. eks fra Bernt Olufsen i VG. Jeg kan jo ikke påstå at du ikke har rett når du tror det må en spesiell journalistisk vinkling til for at leserne dine skal lese en artikkel som Ola. E. Bøes.Jeg tror journalistisske vinklinger er viktige. Det jeg polemiserte mot var denne spesielle vinklingen. Neida, du har ikke mislykkes med din egentlige intensjon, men av og til gjør tankene seg noen assosiasjoner - eller ledes inn på sidespor. Skulle jeg holdt meg til Ola E. Bøes egentlige anliggende, så kunne jeg jo spurt om hvorledes han vet at Jon Fosse ikke blir satt opp av språklige grunner.Han tror og påstår jo bare. Kristian Seltuns innlegg er i så måte tankevekkende som tilsvar til Bøe. Artikkelen til Ola E. Bøe har vel to spor den også. Det andre er språkpolitikk om normering av språk i NRK. Her deler jeg ikke Bøes oppfatning fordi jeg har det syn at journalister i NRK bør snakke to standardtalemål; bokmål eller nynorsk. Den stadig mer utbredte bruk av dialekt fra journalister i NRK svekker både nynorsk og bokmål. Jeg tror tverimot at et nynorsk standardtalemål i NRK vil fremme nynorskens status. Utbredt dialektbruk I NRK svekker både nynorsk og bokmål.

Kor blei Jon Fosse sin "Nokon kjem til å komme" først spilt? Svaret må vel være: I Tromsø? Kem skreiv han det for? Svar: Ferske Scener i Tromsø! Hålogaland Teater vurdere sjølsagt Fosse som interessant. Men av andre innholdsgrunna enn bare språket. Det e klart at Det Norske Teatret e best på språk i Ola Bøes auga, han har vel ikkje sett så mange HT- oppsettinge, og HT -språket som han refererer til, kor ensarta e det? I Nord Norge har vi til opplysning svært mange ulike språk og dialekte - også på scenen! Vi utfordre teatret sitt språk og form, -slik et teater med statsstøtte bør gjøre, etter min oppfatning.

Ola Bøe har jobba for å gjøre nynorsken mer mangfoldig og åpen. Æ skal være den første til å takke han for det, for det gjeld nynorsken som alle andre språk: Med for mange strenge regla og einskap lure det teatret inn i dødens dal.Språket må leve som livet. Livet endres. Verden endres. Mangfold e vår redning! Håper bokmålet kjem etter og snart gir oss meir å rutte med! Fin artikkel, men det e fortsatt langt dette landet.. :)

Nei, nei, nei Iren!? "Nokon kjem til å komme" først spilt i Tromsø?!? Skrevet av Jon Fosse for Ferske Scener (som vel ikke eksisterte den gangen)?!? I Tromsø?!? Nei, her var det absolutt ingen ting som var riktig? Oluf og Lars Berg var trøndere og skrev overklassetragedier for Christiania Teater i Halden på 30-tallet? Det kan da ikke være så langt dette landet.

OK, Kai. De het kanskje ikke Ferske Scener den gangen, men det er samme gruppa. Om det er slossing om uroppføringa er det nytt for meg.

ooopps! Her ble det historietime. Jeg var for rask. Legger meg flat. Urpremiere "Nokon kjem til å komme" var på det Norske Teatret. Ola vant den. Så ble det spilt i Tromsø i 1999. Ferske Scener satte også opp Fosses "Gitarmannen" i 2004. De har mao spilt Fosse 2 ganger! Det er bra! Men please ikke ta fra oss Oluf og Lars Berg! Ha en fin dag, jeg tar et glass vin og roer ned.

Ja.Her har det visst gått litt i surr. For ordens skyld så satte Totalteatret opp "Nokon kjem til å komme" i 1999. Premiéren var 26.juni i Henningsvær, og det var ikke urpremiére. Men dagen og den solfylte sommernatta etterpå var minneverdig både for oss som var med på oppsetninga og Jon Fosse som var der sammen med oss :) Monologen "Gitarmannen" som Ola Bøe også nevner, spilte jeg høsten 2003 og vi regner den som første produksjonen til Ferske Scener. Så vidt jeg vet så var ikke den spilt i Norge tidligere. Kjenner ikke til at noen har gjort den senere heller. Begge forestillingene var oversatt til nordnorsk.