NÅ HAR ANDREASSEN hoppet inn i frilanstilværelsen og ble for et par uker siden opprørsleder i hovedrollen som Lysistrata på Hålogaland teater. Antikkens berømte komedie om sexnekt for å skape fred, har fått solide ståkarakterer og slakt i pressen. Det er fjorten år siden sist hun var ved teateret, og den gang endte det i katastrofe. Skuespillere og regissør krangla, kritikkene var elendige og Tolvskillingsoperaen ble tatt av plakaten.

– Ei vond tid. Her opplevde vi at skuespillere dolket oppsetningen i ryggen . Det ble en skjelsettende opplevelse for meg. Slikt gjør man bare ikke.
Det var ei vonbroten Marit som forlot Tromsø den gangen, forteller ei venninne.

14 år etter krangler hun igjen internt på teateret hun ikke har besøkt siden. Å skru sammen ei forestilling kan være smertefullt.

– Og nå opplever du et slags déjà vu?
– Nei. Jeg jobber med et vidunderlig ensemble og vi har kranglet, grått og flirt før Lysistrata ble født. Nå gir vi full pupp. Vi var ikke der på premieren, noe jeg egentlig aldri opplever på premierer. Vi må spille ei stund før det stråler ?

Og så kom kritikkene. De nådeløse vurderingene som denne gangen spriket fra to til fem på terningen. Et godt utgangspunkt, prøver teatersjefen å peppe opp sine folk med. Marit skjermer seg for kritikkene, men hun har fått dem referert.

– Men det er noe med motgang, da må vi reise kjerringa. Det har virkelig vært en opplevelse med Lysistrata. Les hele intervjuet i Nordlys.